Eksterne Linker:

Stikkord:

1. Hvordan vi ser verden

 

»Niemand ist hoffnungsloser versklavt als der, der fälschlich glaubt, frei zu sein.«
(Ingen er så håpløst en slave blitt, enn den som feilaktig tror, at en er fri.)
- Johann Wolfgang von Goethe

 

 

1.1. Voksenverden.

Siden barndommen har jeg, som de fleste andre, prøvd å forstå denne verden. "Voksenverden" var ganske spennende, men det var mye som jeg ikke forstod den gang. Jeg trodde at når jeg vokste opp, ville jeg forstå alt sammen. Faktum er derimot at jeg aldri kommer til å forstå det helt. Det en viktig erkjennelse, når en filosoferer over hvordan vi skal se verden. Vi lar oss gjerne henge opp i små ting, og vi blir forledet, bevisst eller ubevisst manipulert, til hjernen slutter å fungere som det enestående verktøy det opprinnelig var.

Aristoteles sa en gang at «mennesket er et politisk dyr». Jeg skal ikke gå så mye inn på de etablerte filosofene og deres teser her, men jeg vil ta utgangspunkt i at politikk ikke handler om partier, ideologier, kommiteer og utvalg, men det handler om oss mennesker og den innflytelse vi har over våre liv, eller mangel på sådan. I ungdomsårene ble jeg presentert overfor et marxistisk verdensbilde, og som så mange andre ble jeg dratt med på ulike aktiviteter av idealistisk og følelsesladet karakter. Jeg fikk også kjennskap til et liberalistisk verdensbilde, den kritiske og frie tanke, samtidig som jeg har blitt pådyttet dette etablerte "Norge er best i verden" - bildet gjennom mainstream media, som kanskje flere kjenner seg igjen i. Dette selvforherligende bildet er en popularisert avart av en vestlig måte å tenke på. Når disse ulike verdensbildene etterhvert rakner, og avslører seg selv som naive og utopiske forestillinger, foreldede halvreligiøse skriblerier, halvsannheter eller løgner, hva sitter en da igjen med?

 

1.2 Den frie tanke.

En må sortere tankene sine litt rundt dette tema, og være ekstremt selvkritiske. Systemkritikk er vanskelig. Media har en enorm påvirkningskraft. Likeledes har utdanningsinstitusjoner det. Sosiale og politiske miljøer tar seg også av en del av sosialiseringen, som vi eksponeres for gjennom hele livet. Når vi er blitt voksne mennesker, da er vi «sånn passelig formet», og oppdratt til mye annet enn å praktisere den frie tanke. Når det i vår tid ikke oppmuntres til fri og kritisk tankegang, i disse sosialiserende miljøene, da er det fare på ferde.

Det er en vanskelig oppgave å tenke fritt, tatt i betraktning det bombardementet av informasjon vi utsettes for i det moderne samfunnet. Når dette virker vanskelig, prøv da først å være kritisk til det som jeg skriver her for eksempel. Husk på at også jeg har blitt utsatt for eksempelvis marxistiske og liberalistiske måter å se verden på, og at det vil påvirke det jeg skriver. Når du leser noe, bør du alltid tenke; Hvorfor skriver denne personen akkurat dette? Da kan det være lurt å gå litt inn i seg selv og sortere tankene omkring de verdensbilder en selv gjerne har hatt troen på. Det er ikke sikkert at det du har trodd var rett, alltid er rett. I min verden tjener alle på at frie tanker får vokse i fred. For meg er dette viktigere enn alle de andre tema som diskuteres, fordi det er en forutsetning for en fornuftig diskusjon.

 

1.3. Demokrati

Vi lever i det som kalles et demokrati, og jeg understreker 'kalles'. Det er et representativt system der vi kan velge ulike representanter fra et utvalg av partier. Du kan lese mer om teknikalitetene rundt dette i samfunnsfagsbøker, eller andre steder på nettet. Jeg er derimot ikke så opptatt av teknikaliteter, men fokuserer mer på de prinsipper som eksisterer og hvordan vi forholder oss til samfunnet. Min påstand er at majoriteten forholder seg alt for passivt, men hva skyldes det?

Når du har lagt stemmen din nedi urnen og spaserer fornøyd ut av valglokalet, kan det være du har stilt deg spørsmålet; Hva får jeg tilbake? Eller kanskje du heller har tenkt mer på prinsipielle og moralske problemstillinger og rusler fornøyd ut av valglokalet med god samvittighet fordi du har gjort din borgerplikt. Uansett hva slags seddel du tok, eller hva du tenkte på, så vil jeg si - Det spiller liten rolle.

Du går hjem, slår på TV-en og ser på valgkamp og spiser popcorn, eller noe sunn mat. Det er et vanvittig show, spennende saker og festligheter. Så antar du at de som vinner vil tjene sitt folk etter beste evne, eller du antar at de er korrupte folk som kun er ute etter makt. Greit nok, det er en helt ålreit måte å forholde seg til disse tingene på, og mange av oss gjør dette, men det skaper ikke noe demokrati. Det blir omtrent som valg i DDR, med litt mindre gråfarge, litt mindre hemmelig politi, og mye mer showbiz.

Navlebeskuende som vi er, sitter vi her på berget og tror at vi er best i verden på dette med folkestyre og demokrati. At vi er så vanvittig demokratiske er den første myten vi må slå ihjel. Systemet i Norge og i EU-landene er kollektiv galskap satt i system, og de fleste mediene kjører på med den vanlige leksen om at «vi er best i verden», som om alle sammen var idioter som ikke kan tenke selv. Så kommer det vedtekter, absurde lover og korrektiver og moraliserende autorativt prat som behandler oss som idioter, som ikke kan passe på oss selv. De kaller det kanksje demokrati, men uansett er det maktmennesker som ønsker kontroll over deg og meg. Det demokratiske underskuddet, at majoriteten forholder seg så passivt, skyldes først og fremst politikerne godt hjulpet av media.

Demokrati og folkestyre er derimot når vi mennesker har innflytelse over våre egne liv. Når vi kan kontrollere statens makt, og beskytte oss mot maktmisbruk fra samfunnets elite. En kan legge til grunn den amerikanske grunnloven som dokumenterer slike rettigheter, men da må det også nevnes at i USA har disse prinsippene for lenge siden tapt i kampen mot makteliten. Enkelte flotte mennesker har beholdt troen på ekte demokrati heldigvis, og det siste slaget der folket vant mot makteliten i USA, var da Martin Luther King Jr. holdt sin berømte tale i 1962. Det var et voldsomt engasjert folk som reiste seg mot makten, og krevde apartheidregimet nedlagt. Samme skjedde med Sør-Afrika på 90-tallet. Når slike ting skjer, da snakker vi om demokrati i praksis.  I dag virker vi mer lobotomerte.

 

1.4. Staten

Nå skal jeg forsøke å komme meg ned på bakkenivå igjen, selv om det kan være vanskelig i en slik diskusjon. En kan ta noe så banalt som når klokken er 17:55 på en Lørdag, og du har dårlig tid. Hvorfor har folk dårlig tid kl. 17:55 på en Lørdag? Hvis du ikke allerede vet det, kan du sende en epost til skjenkemyndighetene og spørre dem. Ja, det anbefaler jeg at alle sammen gjør uansett. Kollektiv galskap satt i system har altså laget regler for hvor tid du og jeg kan gjøre ditt og datt. Dette kan kanskje høres ut som en mindre viktig problemstilling, men det illustrerer et poeng - Nemlig at vi mister kontroll over våre egne liv.

Et kollektivistisk og autorativt system ønsker altså å styre over våre personlige anliggender. Javel - Er det problematisk da? De vil jo bare vårt beste. Staten er jo alltid så snill! Vi har mat på bordet. Vi har velferdstat. Vi har all slags underholdning og sport på TV. Brann og Vålerenga, Sex and the City, World of Warcraft. Ja, vi koser oss i overflod, men vi har ikke kontroll over våre egne liv. Du skal tenke sånn... gjøre sånn... og for all del, mene sånn!

- Stay in line! Finn din plass i systemet, og la oss som kan dette styre med det - Det er ønsket fra makteliten. Det er også en av fascismens viktigste forutsetninger.

Vi liker kanskje å innbille oss at det har noe å si hva for parti vi stemmer inn til vår lovgivende forsamling, eller regjering, men også her må vi kalle en spade for en spade og undersøke hva som er virkeligheten rundt disse partiene og hvordan maktapparatet ivaretar seg selv. Her bør vi bruke vår egen evne til fritt å ressonere, basert på fakta som vi kan samle inn fra alternative kilder. (dvs. annet en mainstream media) Det spiller egentlig ikke så stor rolle hvilket parti som vinner valgene eller hvem som inntar ministerposter. De er til forveksling ganske like når det kommer til stykket, og det er meget begrenset hva disse kan forandre. Ansikter som skal se bra ut på TV lokker oss til det ene eller det andre, og forer oss med parfymert oksemøkk. Virkeligheten er partimaktkamper, posisjonering, stemmekveg og pisker, og et teorem som alle disse partiene benytter seg av i dag. Det kalles demokratisk sentralisme, og ble utviklet i Sovjetunionen av Lenin.

1.5 Den store «Konspirasjonen»

Ja nå trodde du kanskje at jeg skulle komme med en hårreisende konspirasjonsteori? Hold beina plantet på bakken, og prøv å se verden litt i skråvinkel. Gullars kan ikke fly. Det kan ikke vi heller. Du står midt oppi verden, og det kan være lett å bli forvirret eller forledet. Det er viktig å forstå at dette ikke er en konspirasjon der det sitter noen skumle gråfrakker ala DDR sammen med Gro Harlem Bruntland og Kåre Willoch inni en lukket bunkers og planlegger verdens maktovertakelse, men at det vi i virkeligheten har å gjøre med, er et system som er så innarbeidet, så gjennomsyret av kollektiv galskap, at vi ikke klarer å se det klart. Et så inngrodd samrøre av utallige byråkratiske mekanismer, at det er meget vanskelig å sette fingeren på hva som er galt; Gro og Kåre var bare deler av maskineriet, som endrer seg hitt og pist, etterhvert som deler byttes ut. De gode intensjoner råtner på rot, mens maskinen bare går og går. Til og med for de som sitter på Stortinget vil det være vanskelig å gjøre noe fra eller til, eller for de som sitter i Brussel og driver med akkurat det samme. De er også bare utbyttelige deler av maskinen, og de byttes ut etterhvert som avvik registreres. Rørt inn i en suppe av kvasi-demokrati og politisk spill befinner altså fenomenet «Staten» seg. Wesensteen sitt «Supperåd» er kanskje ikke så langt unna virkeligheten likevel?

Nå tenker du kanskje at jeg burde roe meg litt ned. Greit nok... Jeg skal ikke kalle hele røkla for korrupte svindlere, selv om det helt sikkert finnes nok av dem. De som sitter på Stortinget er jo også mennesker som deg og meg, ofte naive sådan, med idealistiske tanker og meninger, men de vil også ha problemer med å forstå hvordan denne galskapen henger sammen, før de selv blir en del av det. De er ikke nødvendigvis trent i å tenke fritt. Tvert om, er de ofte inndoktinerte gjennom det massive apparatet. Partiene er farlige institusjoner som sådan. Mekanismer i staten sørger for at dersom noen avviker fra den kollektive galskapen, da har de ikke noen framtid på den arenaen. Det er utallige eksempler på det. Systemet opprettholder seg selv på den måten. "Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner", sa Samuel Johnson - En britisk forfatter som levde i sjørøvertiden.

1.6 Hva skal vi tro?

Det er ikke lett å si hva en skal tro. Tro ikke på alt jeg sier, for all del! En bør i hvert fall ikke stole på de etablerte partier, profesjonelle retorikere i makteliten og andre folk som uttaler seg på vegne av dette systemet, men en bør heller stole på mer enkeltmennesker, og ikke minst - Stole på deg selv.

 

 

Les mer i arkivet » Juli 2011 » September 2010
Tormod Lid

Tormod Lid

35, Bergen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits